019__Merry November__"I'll Keep you Here"

Geiger (DK): En af de seneste tilføjelser til det fine norske selskab Racing Juniors katalog er duoen Merry November, som debuterer med albummet I'll Keep You Here. Det er en tilføjelse, som selskabet sagtens kan være stolte af at have stående ved siden af kunstnere som St. Thomas og Salvatore. Duoen, der består af Andreas Knudsen og Charlotte Ronja Knudsen, præsenterer 11 tyste og drømmende ballader i området mellem dyster folk, sødmefuld fransk chanson og blid visepop. Det endelige resultat er dog ret unikt. Nok kan duoens udtryk til tider minde en del om landsmændene i Midnight Choir for ikke at tale om The Walkabouts. Merry November er dog generelt mere nedtonede og lo-fi-orienterede end disse gruppers mere polerede og til tider direkte svulstige sindelag. Lo-fi skal dog ikke her forstås som skrabet eller minimalt - duoens arrangementer er nemlig ganske fyldige og sofistikerede. Men alligevel er der noget meget nøgent og blufærdigt over musikkens fremtoning, hvor de enkelte instrumenter fremstår rå og upolerede. Merry November er således heller ikke blege for indimellem at lægge temmelig støjende passager ind i numrene uden dermed at sætte musikkens drømmende kvaliteter over styr - drømme kan jo om noget også rumme abrupte spring og skærende disharmonier. Spændingen mellem det tyste og det støjende kan komme til udtryk som et decideret crescendo som på nummeret "Red Dress", men også på mere raffineret vis i den dystre "Whispering Somewhere", hvor støjen ligger som en mareridtagtig trussel fremmanet af kradsende guitar-disharmonier. Disharmonier, som aldrig får lov til at fortrænge sangens skønhed, men som netop gennem det udeblivende klimaks bliver så meget mere foruroligende. Heldigvis følges nummeret op af det lille melodika-farvede instrumentalstykke "Intermission", der leder tankerne hen på islandske Múm, og som oven på mareridtet er som en varm og trøstende omfavnelse. En af de virkelig gode ting ved pladen er spillet mellem de to stemmer - et træk, duoen ligeledes har tilfælles med The Walkabouts. Netop Chris Eckman fra denne gruppe har Andreas Knudsen meget til fælles med som sanger, ligesom hans mørkt rungende stemmeføring kan give mindelser om Tindersticks' Stuart Stables. Som en smuk kontrast hertil står Charlotte Ronja Knudsens mere sarte og lyriske stemme, der mest af alt lyder som en lettere frankofil Alison Shaw. Flottest kommer denne kontrast til udtryk på den fransksprogede vise "En Haute Mer" og på den sensuelt vuggende og forunderligt smukke "Dream It Away", der lyder som et heldigt møde mellem Tindersticks og Serge Gainsbourg. Merry November har således med deres debut-album slået sig fast som et særdeles spændende og poetisk bekendtskab, der formår at mane drømmende stemninger frem af såvel snedækkede norske landskaber, store amerikanske vidder og fransk film noir. I'll Keep You Here er en plade, man knuger ind til sig i mørket, og som man nødigt slipper igen. Anmeldt af Rasmus Steffensen Aftenposten: Svært pent Terningkast 5 Melankoli kan fortsatt være overraskende vakker. At en fra det So What!-tilknyttede selskapet Racing Junior tok av da vedkommende hørte Merry November under by:Larm i hjembyen Kristiansand i fjor er ikke rart - amerikanske Low er jo ett av de beste bandene som har besøkt kjelleren, og denne duoen har lært ett og annet fra dem. Mollstemte, melankolske og stillferdige låter som rusler sikkert frem. Mørke, men samtidig vakre, stort sett på en sti mellom country, pop og et mer rufsete rockeuttrykk vi ellers kjenner fra for eksempel Midnight Choir. Det er såpass mange som driver innen akkurat denne typen musikk at man ikke skulle tro det var plass til flere, men så kommer det likevel en plate som overrasker og viser at det er mulig. Bare man har låter og produksjon god nok. Det har Andreas og Charlotte Ronja Knudsen. Dagbladet: Vakker voggesang fra sørlandet terning 4 Til forskjell fra fjorårets cd-ektepar, den smått naivistiske duoen Bernard & Bianca, er Charlotte og Andreas Knudsen relativt mørke i uttrykket. Lavmælt lofi-pop med mannlig/kvinnelig vokal plasserer dem i samme skuff som Schtimm, Ai Phoenix og Minor Majority. Dessverre synes jeg paret mangler noe av den sistnevnte gruppas egenart, men det er likevel mye å glede seg over ved denne debuten. Andreas' dype vokal står godt til konas luftige stemme. Når han synger alene på låter som den støvete «Weak Traveler» , går tankene til Madrugada, mens «Red Dress» kunne glidd rett inn på et Lynch-soundtrack. Mest utilgjengelige blir de på det lange franske åpningssporet, mens den vakre duetten «Dream It Away» er et høydepunkt. Nettavisen: ukas beste album Det lille plateselskapet Racing Junior fester igjen grepet etter de mindre vellykkete utgivelsene med Hello Goodbye og sisteplata til Ai Phoenix. Nysigningen Merry November er en gutt og en jente fra Kristiansand, og denne vakre, mollstemte og saktmodige debutplata minner tidvis om ypperlige Low, samt om kamerat Cave og en yngre, mer eksperimentelt søkende utgave av Chris & Carla. Fedrelandsvennen terning 5 Andreas Knudsen sitt mest kjente bandprosjekt så langt er nok Magnetic Tapes. Han spilte i hjembyen under by:Larm i Kristiansand i fjor med prosjektet Merry November, og fikk plateselskapet Racing Junior til å tenne. Han har med seg Charlotte Ronja Knudsen på vokal og tangenter, og sammen med sine musikere skaper de drømmende, blåsvart musikk der de streifer bort i referanser som The Walkabouts, Gram Parsons, Nick Cave og Midnight Choir. Noen ganger blir det sakralt og filmatisk, spesielt når de tar i bruk det franske språket. Låtene er begripelige og melodiøse, men har gjerne et smånifst, lengtende drag som setter mørke skygger. Heldigvis viser de evne til å løfte noen av låtene såpass opp i lyset at blomsten åpner seg og gjør musikken duftende frisk. Trekkspill og steelgitar gir noe et country-folk-preg. Variasjon skapes, og det blir veldig lett slik at tittelen «I'll keep you here» blir som en holdbar erklæring om du først tar til deg litt av deres mørke november-musikk. Rune Slyngstad Dagsavisen: Fint på fransk Denne Kristiansandsduoen ble plukket opp av Racing Junior under Bylarm i fjor, og det skjønner vi godt, for dette er et sånt band som man fort kan trykke til sitt bryst når man først snubler over det. Debuten «I'll Keep You Here» er et stemningsfullt og mangfoldig album i grenselandet mellom americana og eksperimentell indie-rock, ikke langt unna Cowboy Junkies da de var bra. Vokalist Charlotte Ronja Knudsen har bakgrunn i samtidsdans, og har tatt med seg a certain je ne sais quis, som det heter i filmer, til sin ektemann Andreas Knudsens mørke låter. Han er tidligere, vel, «kjent», fra undergrunnsprosjekter som Magnetic Tapes, som høstet et par fine anmeldelser, og her har de virkelig noe å bygge videre på. Lange, sugende og støyende gitarklanger utfylles av luftigere toner fra trekkspill og munnspill, og med Charlotte Ronja Knudsens vokal oppå kan resultatet bli gispende vakkert - som på låten «Deadly Quiet». Litt for mange låter kjører Andreas Knudsen solo, med en brumlende og litt irriterende Nick Cave-aktig stemme. Det er i samspillet mellom ham og henne at Merry November skaper noe spesielt. Særlig når hun hvisker på fransk, som en indie-Francoise Hardy. BERNT ERIK PEDERSEN PULS Merry November ble oppdaget av plateselskapet Racing Junior på by:Larm i fjor. Finnes det rettferdighet i musikkverdenen, vil flere nå oppdage dette bandet. Merry November består av Andreas Knudsen og Charlotte Ronja Knudsen. Andreas har skrevet musikken, mens Charlotte har skrevet tekstene. Det vokalmessige deler de på. På en alldeles utmerket måte. Merry November spiller storslått, lavmælt popmusikk. Trenger du noen musikalske referanser, må band som Low, Midnight Choir og Walkabouts nevnes. Men Merry November står bra på egne bein. Andreas har en mektig stemme, han fører deg inn i drømmenes verden, hvor Charlotte venter på å forføre deg. På sang nummer tre, "Weak Traveler", høres Merry November ut som et skittent rockeband som har skrudd ned tempoet et lite øyeblikk. Det er mørkt, murrende og stemningsfullt. Det er nesten så de klarer å trylle frem stemninger på høyde med det Sigur Ròs er i stand til. Det står i presseskriver at dette er et variert og vakkert album. Jeg kjøper absolutt at det er et vakkert album, men så fryktelig variert er det ikke. Men at de to vokalistene veksler på å synge hver for seg og sammen, gir i det minste Merry November større bredde. Er du av dem som tror på kjærligheten, eller i det minste har et godt hjerte, vil "I'll Keep You Here" være et album for deg. De drøye tre kvartene skiva varer, er et solid stykke arbeid. Det er et nydelig stykke arbeid. Kristiandsbandet Merry November er verdt å merke seg. Jeg veit hva jeg skal høre på når jeg legger meg de kommende dagene. Trond Anders Fossum HAMAR ARBEIDERBLAD Terning 5 Er det mulig da? For tiden gis det ut vanvittig mye bra norske album. Her er ett til; Merry Novembers «I'll Keep You Here». Bak navnet er det Andreas og Charlotte Ronja Knudsen fra Kristiansand som skjuler seg. De presenterer en lavmælt uttrykk som best kan karakteriseres som en blanding av pop og et rockeuttrykk vi kjenner fra folk som Nick Cave. Uansett hvilken kategori dette måtte tilhøre, det duoen kommer opp med er utrolig vakkert og stemningsfullt. Andreas, kjent fra Magnetic Tapes, skriver låtene mens Charlotte Ronja står for det meste av vokalen. «Dans La Miste» høres ut som filmmusikk til en tragisk fransk film fra femtitallet, mens «Day Of Mourning» og «Will Tomorrow Wake Me Up» er langt lysere i sitt enkle uttrykk. For dem som med sansen for depperock av høy kvalitet er det bare å ta imot. SVEIN ERIK LØBERG OPPLAND ARBEIDERBLAD Ytterligere et band som sikrer seg platekontrakt i kjølvannet av by:larm. Duoen Merry November, med base på Sørlandet, begeistret representanten fra Racing Junior på fjorårets arrangement. Foreliggende debutplate er ei gjennomført plate, ypperlig produsert og fullpakket av vakre melodier og foruroligende stemninger. Andreas og Charlotte Knudsen skriver gode låter og tekster, synger fortreffelig og er stilmessig sikre i et blåtonet, melankolsk landskap et sted rundt og mellom Chris & Carla/The Walkabouts, Nick Cave, Madrugada og Midnight Choir. Fra det totalt sakrale til det smånifse og foruroligende, beveger lå tene seg begripelig og tilstedeværende på overbevisende måte. Lekre detaljer fra instrumenter som steel-gitar og trekkspill understreker den mørke stemningen. Musikken setter seg raskt, og innvendingene er få . Den ene jeg har, er at det mangler litt særpreg. Øyvind Lien Universitas: På melodiens dødsleie En videoidé dukker opp i hodet mitt når jeg hører «Deadly Quiet» på Merry Novembers I'll Keep You Here. Andreas og Charlotte Ronja Knudsen, Kristiansand–paret som debuterer på St. Thomas' plateselskap, Racing Junior, ligger på ryggen i en stor seng. Påkledt. Syngende. Uanstrengt. Kamera panorerer, zoomer. Alt i ett opptak. De to sengeliggende rører knapt på seg. I alle fall ikke på hverandre. Så begynte en ny låt. Jeg oppdager at den samme videoideen fortsatt passer musikken. Så jeg spiller plata fra begynnelsen av, og finner ut at det gjaldt for hele plata. Midt i «En heute mer» oppdager jeg at Andreas' lepper ikke er synkrone med den franske sangen. Jeg ser nøyere på dem, ser at han faktisk ikke synger den sangen jeg hører, men forteller meg dette: Melodien er død. Vi makter knapt å skifte akkord. For hva skal vi skifte til? Det er uansett gjort før. Vi kunne vært retro. Men hvorfor være det når electric boogie spilles på alle utesteder, og Stage Dolls fortsatt turnerer. Salvatore og The Low Freqvency in Stereo løser dette ved å lage monotone instrumentalplater og leke seg med rockens lydbilde. Men hva med oss som hører på Nick Cave og Midnight choir, som vil spille mørk og poetisk viserock? Hvor skal vi gå? Det kan jeg ikke svare deg på, tenker jeg. Men dere bør kanskje ikke bare stole på et lekkert produsert og lydbilde og poesien i tekstene dere synger, publikum bør kanskje få igjen noe mer enn en lekker kontrast mellom kjølig lys kvinnevokal og rungende fyldig mannevokal og melankolske stemninger. Og melodien – melodien er ikke død. Groove: Munter-melankolsk november En lenestol i snøen. Omslaget til Kristiansand-bandet Merry Novembers første plate sier faktisk en god del om musikken. For ekteparet Andreas og Charlotte Knudsen lager kjølige sanger som nytes best i sløv ensomhet i yndlingsstolen - fortrinnsvis en dag livet går deg imot. Det startet under fjorårets by:Larm - Plateselskapet Racing Juniors talentspeider ble sjarmert i senk da han i løpet av festivalen overvar en av det unge parets aller første konserter sammen. Ja, så godt likte plateselskapsmannen det han hørt at han tok opp sangen Day of Mourning for å gi den ut på en samleplate. Racing Junior var imidlertid ikke tilfreds med det - snart var Merry November i platestudio sammen med Ai Phoenix- og St. Thomas-produsent Robert Jønnum. Nå, et knapt år senere, er herr og fru Knudsens første album I'll Keep You Here på plass i butikkene. Skjønt ubeskrevne blad i underholdningsindustrien er de ikke: Han er allerede etablert på den norske undergrunnsscenen som frontfigur, låtskriver og generell sjef i Magnetic Tapes og som bakmann i band som Ring og St. Thomas; hun har erfaring fra samtidsdans. Sammen lager de vakre, lavmælt sanger der tristessen aldri er langt unna. Ved første (og sågar tredje) gjennomlytting er det lett å avfeie Merry November som enda et band i en allerede altfor lang rekke av dystre, småkjedelige deppepop-orkestre som prøver å fylle fotsporene til Nick Cave eller Low. At produksjonen bærer produsent Jønnums umiskjennelige fingeravtrykk, hjelper heller ikke på originaliteten - særlig Ai Phoenix, men også St. Thomas, har sin ånd svevende over hele I'll Keep You Here. Likevel har Merry November et kjærkomment snev av særpreg over seg. Hvor mange andre norske band skriver for eksempel sanger på fransk? En Heute Mer er en nydelig, rolig duett der Andreas' malmfulle røst flyter perfekt sammen med Charlottes luftige stemme. Også platas beste, men minst tilgjengelige låt Dans La Misere er på fransk; rørende vakker (til tross for at jeg ikke skjønner et kløyva ord av teksten) høres den til forveksling ut som Anita Lane og Einstürzende Neubautens samarbeidsballade Blume. Day of Mourning - sangen som altså fikk Racing Junior til å oppdage Merry November - er likevel den av låtene som nok har størst hit-potensiale. Med sin fengende melodi og tidsriktige country-undertoner får den meg faktisk til å smile her jeg sitter i godstolen. Og det er nettopp det som kjennetegner Kristiansand-duoen: Til tross for det melankolske dusinvare-lydbildet er det likevel en langsom lykke i musikken som kaller på smilet hos tilhøreren. Det gir godt håp om at den neste plata til Merry November skal bli en virkelig vinner - med litt mer selvstendighet, litt større stemningsmessig variasjon mellom låtene og litt større fantasi blir dette godt som gull. - Ingrid K. Lund