022__Tøyen__"Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too?"

Dagbladet: Varm og fuzzy elektronika-magi. 5/6 THOMAS STRZELECKI Tirsdag 30. september 2003 CD: Tollef og Torstein, som møttes da de jobbet som statister i ikke akkurat herlige «De syv søstre», står for en viktig musikkbransjeutvikling: en total demokratisering av det å lage musikk. Duoen har en PlayStation og medfølgende musikkprogram som eneste redskap, og beviser dermed at alle i utgangspunktet nå kan lage musikk. Men ikke alle vil klare å skape en så spesiell og tidvis magisk stemning som Tøyen. Dette er fortsettelse av den tre år gamle debuten «Did You Bring Me On National Television To Tell Me This», som bare ble gitt ut i USA, og som vel de færreste (noen?) har hørt. Tøyens umiddelbart gjenkjennelige lydbilde er en slags skurrete lo-fi-electronika som har en litt bittersøt melankolsk stemning i seg, og som dermed skaper den magiske følelsen som gjør at du bare må tilbake til denne skiva. Det er noe herlig sårt over Tøyens musikk, og det er mildt sagt utrolig at de har fått til dette på en PlayStation. Vi må også nevne den dyktige gjestevokalisten Rita Augestad Knudsen, som er med på å gjøre dette til en av årets mest spennende elektronika-utgivelser. Tøyen rules! Aftenposten: Smart-naiv Playstation-pop med helskru 5/6 De to herrene som utgjør duoen Tøyen, er i sannhet to skruer: de skrur på TV'en, plugger inn Playstationen - og lager dansbar, lekende elektropop, med masse skrudd humor. Musikalsk er de som en vandring i bydelen de har tatt navnet etter: orientalske toner fra sjappa på hjørnet, sval cappuccino-electronica fra cafeen nede i gata, og pussige blipp-blopp fra nerdekollektivet i annen etasje. Hele tiden slentrende, med glimt i øyet. Vokalhjelp fra Rita Augestad Knudsen gir et ekstra løft. Dette er deres første langspiller utgitt i Norge, de fleste husker vel EP'en med radiohiten "India Pindia". Men i sann Tøyen-ånd er dette litt samme plate som ble utgitt i USA, men ikke likevel. Forvirret? Glem det - kos deg med gladlåter som "1 Of A Kind", "ABC Of Love", "Riip Miip Diip" og "The Girl" Med flere. Panorama: Riktig fra playstationgenerasjonen 5/6 Duoen Tøyen er tilbake med langspilleren Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too?. Som ved forrige korsvei er det musikk laget på Sony Playstation som er greia, og det låter fortsatt veldig mye bedre enn man kunne fryktet. Faktisk er dette en særdeles sympatsisk utgivelse som det nok ikke er dumt å investere i. Duoen Tøyen, bestående av Tollef Berger og Thorstein Mwaniki, er i disse dager klare med sin andre langspiller etter at Did you Bring Me On National Television To Tell Me This? kom for tre år siden. En plate som for øvrig aldri ble utgitt her i Norge, men kun i det forgjettede land over dammen - Amerika. I fjor slapp de EP-en EP Phone Home, som inneholdt slägeren India Pindia, til gode kritikker i musikkpressen. Tøyen representer noe helt genuint her til lands. De har funnet ut at det beste instrumentet å lage musikk på er Playstation-maskiner. Og de ser av den grunn heller ikke ut til å lide av noen mindreverdighetskomplekser. Ikke har de noen grunn til det heller, ettersom denne uttrykksformen er noe av de hyggeligste ”nye” som er kommet på stund. Det som er så fint med musikken til Tøyen er at den gir mye uten å kreve stort tilbake. Man trenger på en måte ikke å sette seg ned med penn og papir for analysere dette ned til hver enkelt tone. Soundet er behagelig naivt, samtidig som det er målrettet på en måte som gjør det interessant å høre på. Vi prater tross alt om elektronisk musikk som er laget på Playstation! Da må man si at drivet som er å finne på låter som 1 Of A Kind, The Tabel og den svært så fornøyelige ABC Of Love med Rita Augestad Knudsen på vokal, er særdeles hyggelige erfaringer. Undertegnede sitter med følelsen at dette er noe av det den norske elektronikascenen trenger. Musikk som lunter av gårde i sitt eget tempo, uten å vikle seg inn i en komplisert produksjon. Tøyen har her funnet en uttrykksform som de med stolthet kan kalle sin egen, og som fungerer veldig mye bedre enn det man skulle kunne tro. Faktisk er dette en av de platehøstens mest sympatiske utgivelser. Dette er musikk som ikke vil noe annet underholde deg. Er du klar for en litt annerledes chill out -erfaring, er dette noe som bør anskaffes så raskt muligheten byr seg. Det Nye: Forfriskende, norsk Playstation-pop som får deg til å trekke både på smilebåndet og ut på dansegulvet! 5/6 Alle synes det er gøy at Tollef og Torstein i Tøyen lager musikken sin med et Playstation-program. Men det hadde ikke vært mye moro om låtene ikke holdt mål! Kompisduoen fra Oslo øst lager lo-fi tekno like fargerik som bydelen de kommer fra. På Did you Bring… beviser de at konseptet holder lengere enn de 25 minuttene ep-en EP Phone Home varte. Det er indisk-inspirert bhangra-disco og små, Kraftwerk-aktige synthsymfonier om hverandre, ofte så iørefallende og rytmisk medrivende at det rykker i dansefoten og smilebåndet på samme tid. Det siste skyldes sannsynligvis at man kjenner igjen mange av Playstation-lydene og at musikken er fremført med en ditto barnlig iver og lekelyst. Musikalske feinschmeckere ler nok hånlig av Tøyens tekniske produksjon. Men bandet er det beste beviset på at det ikke spiller noen rolle hvordan musikken blir fremstilt så lenge ideene er gode. Knut Bjørheim Spirit 5/6 Den mest vitale musikken kommer ofte som et resultat av at avsenderen begrenser antall lovlige virkemidler. Og fortere enn du kan si ”hvite striper”, skal jeg skynde meg å påpeke at ja, det finnes et utall muligheter på playstation, det eneste ”instrument” Torstein Mwaniki Dyrnes og Tollef Berger tillater seg selv å bruke. Men dette kyskhetsbeltet skjenker duoen en svært distinkt og resolutt trashy lyd, og gir dem samtidig overskudd til å fokusere på fengende låter, noe de formelig velter seg i på dette debutalbumet. Tøyens uskyldsrene elektronika hinter både mot bhangra og åttitallets eventyrlystne synthpop, med en melodiøs nerve à la tidlig nittitallstechno. Det er så lett å like at man nesten blir mistenksom, men flittig avspilling avdekker innen svakheter. Vokalinnslagene er knus bedårende, de fengende temaene bikkjeslåss om plassen, og legger vi til et av årets beste omslag er vi farlig nær genistrek. Buddy tar feil: Man kan like gjerne holde seg på Tøyen. Thomas Talseth Groove 5/7 Norsk elektronika fosser framover, og et sted der framme på skipet sitter Tollef Berger og Torstein Mvaniki Dyrnes og ser etter land. Sammen er de Tøyen, et av Norges og Racing Juniors mer spennende produkter i 2003. Tilhørende Cafe Superstar-"miljøet", og armert med sin(e) Playstations lager de i grunnen ganske snill og vennlig elektronisk musikk. Heldigvis ikke uten brodd, og med en viss eksotisk dragning mot det litt orientalske, eller asiatiske. Debutalbumet Did You Bring Me On National Television To Tell Me This (2001) ble vi snytt for her til lands, men dertil har vi hittil fått en lekker EP. Phone Home (2002) inneholdt uimotståelige India Pindia, en låt jeg falt pladask for etter å ha kommet over den på en gammel Dbut-sampler jeg rasket til meg på et antikvariat. Skjeiv, morsom og fengende elektronika med vår kjære TV-kanals "glimt i øyet" var første innfall jeg fikk da. Med tanke på at alt Tøyen gjør skjer på en Playstationboks støttes raskt en tanke om at "alle" kan lage musikk. Men jeg tror Berger & Dyrnes har litt mer i seg enn "alle", da dette er noe mer enn bare gutteromshackede lyder. Tøyen anno 2003 og oppfølgerplata Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too? er noe mer enn lettbent mekking en sen sommerkveld over noen kalde bayere. Åpningen 1 Of A Kind leder kanskje litt for lett tilbake til India Pindia, selv om dette ikke er altfor plagsomt. Videre følger hele 12 stødige kutt, med rimelig mange likhetstrekk plata igjennom, men også med rimelig deilige digresjoner og sleivspark. Grunntonene i musikken er ganske så gjennomgående, og følelsen av å av og til være innestengt i en god gammeldags spilleautomat av typen PacMan er nærliggende - men ikke kjip. Alt på denne plata er ikke skinnende nytt, The Face fantes for eksempel på nevnte Dbut-sampler fra 2001. Rita Augestad (Electones) Knudsen gjør en svært god vokal figur på et par av kuttene, og remikshjelp har det blitt blant annet fra Jon Platou Selvig (Moon Orchestra, Salvatore) og Center Of The Universe. Selv om jeg synes både Tøyen i seg selv og musikken er morsom, er stemningen ikke direkte manisk eller prozac-trippende mye av tiden. Av og til kan de derimot høres ut som en Gameboy-utgave av nordlandske Schtimm, uten at det er noen særlig fornærmelse. Did You Bring Me On National Television To Tell Me This Too? (2003) er en gladmelding for norsk elektronika, og fullt på høyde med både Xploding Plastix og Datarock sine siste bevegelser. Det er balsam å se (og høre) at vi ikke bare har oppegående rockeband i dette landet, men også folk som behersker andre større genre med godt grep. Og så slipper vi bare å snakke om Røyksopp, da. Fedrelandsvennen 4/6 At å spille TV-spill hele dagen ikke fører noe godt med seg, er en påstand som må tas opp til revurdering. I alle fall når det gjelder Tollef Berger og Torstein Mwaniki Dyrnes i Tøyen. Sammen gikk de til innkjøp av en Playstation som de har knastret og knotet med helt til den var i stand til å pøse ut indiske breakbeats og annet lureri. "Did You Bring Me..." er duoens egentlige fullengde-debut. Og her byr de på akkurat det som har gjort dem kjente; søt elektronika med et absolutt vindskjevt preg, ataripop-tendenser og naiv vokal. Rita Augestad Knudsen passer perfekt inn i miksen. Litt skralere står det til med guttenes egne vokalprestasjoner, men de er heldigvis få. Litt flere gulvklassikere som "Riip Miip Diip" og "Dodgy Minister" (sistnevnte fra EPen "Phone Home"), og klassikerstatusen ville vært sikret. Som den står nå, er "Did You Bring Me..." bare en søt liten kuriositet. Walter N. Wehus Bergens Tidende 3/6 Torstein Dyrnes og Tollef Berger på hver sin PlayStation utgjør Tøyen. Duoen er et friskt og underholdende innslag i norske elektronika, med musikk og sanger som er like lekne som det instrumentet skulle tilsi. I fjor hadde de en aldri så liten og høyst velfortjent radiohit med «India pindia». På dette albumet jobber de videre med ideen om å sette sammen enkle, ofte etnisk inspirerte tonerekker med urbane rytmer i et skranglete lydbilde. Dessuten har de fått med seg sangeren Rita Augestad Knutsen (mest kjent for samarbeidet med Xploding Plastix på Electones-hiten «Summerclouds»), som gjør sangene «In space» og «Café» til søt popmusikk. Like bra går det ikke når guttene selv griper mikrofonen. Det er greit nok at musikken lyder hjemmesnekret, men helst ikke vokalen. Dette illustrerer Tøyens utfordring: Vitsen har vært morsom både en og to ganger nå. Neste gang bør de ta et skritt videre. ANMELDT AV HELGE OLSEN